Pedro Imanuel tilhører en gruppe mennesker som er i ferd med å ruse seg i hjel. Her er det ikke ulovelig narkotika som herjer i blodet, men legal promille som lager en blues av livet, 24 timer i døgnet er det alkoholen som bestemmer det som skjer. Den sure rødvinen har sprengt Imanuels ego i tusen biter, nå er det de kroppslige behov som regjerer i livet, bare alkohol kan dempe kreftene som herjer i kroppen hans.
Han starter dagen som et skjelvende vrak, er han heldig klarer han å kvele abstinensen med dagens første øl. Siden sløver han seg gjennom dagen og etter som timene går blir det noen euro i hatten og flere tomflasker i kurven bak ham.
Utover kvelden begynner den lange rusen å tære på kreftene, mat er det så som så med, ikke rart at han er tynnere enn en piperenser.
Hjemmet hans er et trekkfullt uthus, kaldt, men han er så sløv når han legger seg at han sovner i det samme hodet treffer puta. Natta blir et stort tomt rom, der andre trimmer sjelen med drømmer, etterlater alkoholen ham i en bevisstløs tilstand. Selv ikke i søvnen makter han å stimulere den intellektuelle delen av sitt ego, han er fullstendig overgitt kroppens behov for alkohol.
Mest sannsynlig dør han ung, rusa til det siste.

Her har han tryna, det så skikkelig stygt ut. Jeg gav ham et par euro til ett par liter vin, så kunne han i det minste døyve den verste smerten.
Jeg måtte gjøre noe med bildet, dette er min måte å vise sympati med et menneske som er hekta på det samfunnslegale rusmiddelet alkohol.
Dobbeltmoral er nødvendigvis ikke dobbelt så bra vanlig moral.
Jeg ønsker dere alle en god 17. mai, det er nok mer enn en nordmann som ser bildet av Imanuel i speilet den 18.
:)Helge